Jeg fikk min første kattepus da jeg var 10 år gammel - endelig! Lille pus Sissy var svart med hvite poter, kjempesøt! Og jeg var kjempeglad! Hun sov hos meg hver natt, på siden av meg under dyna. Dessverre når vi flyttet og bodde hos farfar en stund forsvant hun... Savnet var stooooort, jeg var kjempelei meg!
Ikke lenge etter fikk jeg ny katt, Sassy, oppkalt etter katten i Den Utrolige Reisen :) Sassy har vært endel av familien siden, og er snart hele 15 år gammel! Gode bestemor Sassy :)
Da jeg flyttet for meg selv hadde jeg lenge snakket om at jeg skulle ha min egen katt, og det fikk jeg. Lille svarte godgutten Bamse♥ Han bodde hos meg i leiligheten jeg leide på Lura, og ble med til Storhaug da jeg flyttet dit. Var veldig ofte hjemme hos mor og far også, og trivdes godt der. Han var en artig liten katt, og lå ofte på hattehyllen i bilen da jeg kjørte hjem til foreldrene mine. Dessverre en onsdag morgen i mars 2006 fikk jeg den triste beskjeden at Bamse var blitt påkjørt i Postveien. Han hadde hoppet ut i veien og sjåføren av bilen hadde ikke sjans. Heldigvis var det en hyggelig mann som hjalp søsteren min hjem igjen, det er godt å tenke på at det ikke var en som bare stakk av. Savnet etter Bamse ble selvfølgelig stort, han var jo gutten min!
Etter den tid fikk far lyst på en til katt inn i hus, og det ble lille Frida. Hun er en svart liten skjønnhet, men freidig og frekk:)
Da jeg i 2007 ble samboer, maste jeg hull i hodet på han at jeg ville ha katt. Vi bodde den gang i en blokkleilighet, og måtte derfor vente til vi flyttet til rekkehuset hvor vi bor i dag. Vi hadde vel bare bodd der drøyt 2 mnd før jeg bestemte meg for å få en ny kattepus. Jeg og en venninne kjørte utover til Nærbø, hvor 4 små søte katteunger møtte oss. Jeg fikk med meg Pus samme kvelden, eieren stolte på meg og syntes jeg virket som jeg kunne ta godt vare på han.
Nå har Simba bodd hos oss i 2 1/2 år. Han stortrives, ser det ut som, og vi er veldig glade for å ha han hos oss! Selv om han har gått seg bort hele to ganger, noe som har gjort meg veldig urolig, så går alt veldig fint. Han elsker å være ute å løpe, og koser seg godt inne i varmen etterpå. Pus er min lille baby, og min bestevenn! Han er trofast og en god lytter, og vi liker hverandres selskap! En får et spesielt forhold til dyr, selv om noen ikke mener det, så har de personlighet. Min pus har det, og han er kjempeskjønn! Jeg hadde ikke klart meg uten gullet mitt ♥
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar